I dag opplevde jeg noe som, om det ikke akkurat kan sies å være nytt for meg, så bekreftet hendelsen i hvert fall et par ting.

Det hadde seg slik at jeg og kona chattet litt på Facebook, men jeg opplevde at hun svarte så kort og i tillegg ba hun meg om ikke å forstyrre, så jeg tenke «Flate, hva er det hun er sur på meg for nå?»

Jeg var på jobben da dette skjedde og jeg merket at jeg ble så deppa over tanken på at hun var sur på meg – at jeg følte meg helt uvel. Skikkelig dårlig følte jeg meg.

En times tid etter skrev hun til meg på Facebook igjen og jeg skjønte så at det hele hadde bare vært en spøkefull måte fra hennes side og fortelle meg at hun var opptatt på – ikke ulikt måten vi kan tulle med hverandre på til vanlig. Forskjellen var bare at nå fikk jeg det skriftlig og kunne dermed ikke lese kroppsspråket eller ansiktsuttrykket hennes samtidig og dermed misforsto jeg hele greia, og vi fikk oss en god latter etterpå da det ble avklart.

Dette bekreftet to ting for meg:

1. Hvor lett det er å misforstå når man bare ser ordene og ikke samtidig ser personen som sier de, slik at man kan ta med kroppssråk, ansiktsuttrykk og måten det blir sagt på i vurderingen.

2. Hvor utrolig glad jeg er i henne og hvor mye det påvirker meg om hun skulle være misfornøyd og sur på meg.

Jeg er faktisk glad for å kjenne hvor mye det betyr for meg at hun har det bra – og hvor ille jeg følte det var at jeg trodde hun var sur på meg! Så dette er min måte å si «Happy Valentine» til kona mi på og samtidig: «Jeg elsker deg så høyt og vil at du skal ha det bra!«