Aj Æm Toback!

Ja, jeg veit. Det har vært stille på bloggen de siste to ukene, men så har det da vært jul og ferie og da. Og for å si det sånn – jeg tok meg skikkelig ferie jeg, selv fra bloggen, og det var digg!

Så – hva har skjedd siden sist da?

Jo, i år fikk jeg den fineste julegaven jeg kan huske jeg har fått siden jeg fikk en klokke med kalkulator fra moren og faren min da jeg var småttis. Den så vel omtrent slik ut såvidt jeg husker:

Fyttibøtta så stolt jeg var av den husker jeg – men nok om den. Årets beste julegave kjøpte jeg til meg selv… ha ha ha… de gavene blir alltid de beste, og det var rett og slett en mikrofon! Jupp – så Geek er jeg. En flunka ny Neumann U87 var det – og jeg DIGGER den. Det er rett og slett den beste mikrofonen til voiceoverbruk og selve standard-mikrofonen hos de beste lydstudioene – så den måtte jo selvfølgelig også jeg ha. Slik ser den ut:

Mmmmmm…. me like!!!

Nuvel – nyttårsaften tror jeg må være den morsomste nyttårsaften jeg har vært med på, og det til tross for fordi vi var 18 unger og 8 voksne som feiret hjemme hos oss. Sånt blir det lyd av – men merkelig nok gikk det veldig fint og var utrolig koselig, MEN det krever en viss logistikk da så klart med opptil flere bordsettinger….

Dette er et bilde av den første bordsettingen – barna først vet du, eller rettere sagt, NOEN av barna, pulje 1.

Her er forresten noe sinnsykt digg som ble servert i løpet av kvelden, som på ingen måte besto av for lite mat og digg:

Cake-Pops kalles de visst. Det er rett og slett noe brownies-lignende inni, det er noe mer også som jeg ikke er helt sikker på hva var, og mørk eller lys sjokolade utenpå. Disse var noe så sinnsykt gode at jeg bare må anbefale deg å kjøpe/lage slike!!

Så etter å ha proppet kroppen stappfull med diverse, bar det ut med hele gjengen, så klart også med minsten:

Det er jo slik at vi ikke drikker alkohol – og det gjør heller ikke vennene våre som var med oss denne kvelden, og det er så genialt for da kan barna være med hele veien, og det var de 🙂

Etter rakettene bar det inn igjen og frem med et spill jeg ikke har spilt før som jeg tror het «Tabuu»(?) – vi holdt på med det helt til 04:30 og holdt på å le oss ihjel!

Ellers har jeg jobbet iherdig i julen med å launche min helt nye hjemmeside for firmaet mitt Hagen Media hvor jeg driver med lydproduksjon og voiceover. Den gamle jeg hadde var veldig pen – laget av en svært dyktig webmaster, problemet var bare at den kunne jeg ikke oppdatere selv, samt at jeg ville ha et litt annet og «enklere» interface, som den nye siden har fått føler jeg. Slik ser den ut: (trykk på bildet for å se hjemmesiden)

Det var en liten oppdatering fra siste tiden hos meg.

Jeg håper din jul var fin og at starten på det nye året har vært snill mot deg!

 

 

Den store dagen!

Ja, da var det min tur da gitt, til å bli et helt år eldre! Feiringen startet med «A Night of Illusions» med kompis Alexx Alexxander i går. Forresten – det showet MÅ du få med deg om du har mulighet! Det var knallbra og Alexx rett og slett stråler på scenen og ikke minst imponerer med noen illusjoner jeg rett og slett ikke klarer å fatte og begripe! (Bilder kommer senere)

Etter showet tok vi turen til TGIF for min favoritt Jack Daniels Burger!

I dag våknet jeg til bekreftelsen på at det faktisk er min bursdag i dag:

Greit å ha Facebook så man kan bli minnet om slike ting – fort gjort å glemme!

Vel, i dag skal jeg først og fremst svare alle som gratulerer meg på Face – fulldagsjobb bare der, men VELDIG hyggelig, så MÅ jeg klippe gresset i dag som er nesten en meter høyt… bare nesten da, ettersom filmteamet kommer til onsdagen for å filme her igjen til den nye TV-serien vi skal være med i. Greit at det ser litt ålreit ut her da liksom. Og i kveld skal vi og noen vennepar av oss ut på Peppe´s for å feire bursdagen min.

Hva er dine planer for dagen?

 

 

Huff – litt sjokk i dag!

Ja, det måtte jo skje før eller siden.

Det var jo slik at jeg på forsommeren klarte å kvitte meg med noen overflødige kilo i en aldri så liten slankeduell jeg hadde med bloggeprinsessa Christine Lövendahl. Den krigen vant jeg med totalt 8 kg ned i vekt – og jeg var veldig fornøyd naturligvis. Forresten må jeg bare nevne at jeg faktisk gikk ned disse kiloene KUN ved å spise bedre (ref. Roedemetoden som funka som ei kule på meg) og helt uten å trene.

Så kom sommerferien med ganske så hyppige og regelmessige innslag av dette:

Og stor var overraskelsen da sommeren gikk mot hell og jeg bare hadde variert litt opp og ned på vekta med rundt 1 – 1,5 kg som jo er ingenting. Så med hodet hevet høyt fortsatte vel denne litt for usunne livsstilen en del lengre enn planlagt, faktisk til dels fortsatt, så når jeg gikk på vekta i dag tidlig hadde plutselig ting skjedd ja. Man kan vel si at jeg nå, godt på etterskudd, har fått igjen for sommerens utskeielser og vekta viste at jeg har «krevd» tilbake nesten 4 kg!!!!!!!!! Eeeek!

Synlig er disse kiloene heldigvis ikke – og for å være helt ærlig tror jeg ikke at det er fullt så ille som vekta viste i dag tidlig heller, for den påvirkes jo også av hvor mye jeg spiste i går kveld osv. Du vet når du våkner opp om morgenen og magen føles full ut? Slik var jeg i dag – MEN at jeg er på feil vei er det ingen tvil om!

Nå er jeg i hvert fall i gang med Taekwondo-treninger igjen, to ganger i uken, og nå er det heller ingen bønn; Frem med matvekta og tilbake til sunnere og MINDRE mat! Disse kiloene skal bort raskere enn du kan si……. Grete Roede!

Så, nå som dette er offisielt er det bare for meg å enten «drite meg ut» med å fortsette å øke i vekt og bli en offentlig jojo-slanker, eller at jeg faktisk gjør det jeg vet funker og går ned disse kiloene igjen. Følg med 🙂

Christine, skal vi slåss igjen eller??

 

Hmmm…. Skal jeg på TV nå da?

I sommer fikk bloggen til kona mye oppmerksomhet p.gr.a et blogginnlegg som forteller litt om livet som 6-barnsforelder. Innlegget ble lagt ut på VG-nett og hun fikk sinnsykt mange kommentarer (misunnelig der ja).. he he.

Hvorfor forteller jeg dette? Jo, fordi i etterkant ringte plutselig telefonen, ikke så sensajonelt i seg selv kanskje – men til vår store overraskelse var det noen casting-folk som  så etter folk til å delta i et nytt TV-program i andre enden. Noen dager etter fikk vi besøk av to hyggelige damer med TV-kamera som filmet litt hjemme hos oss og snakket med oss, OG for bare noen dager siden fikk vi vite at det kommer et TV-team til oss i morgen (onsdag 07.09) for å starte filmingen…. Eeeek!

Så da er det bare å vente å se – men da er nok sjansene store for at du etterhvert vil få mulighet til å bli bedre kjent med meg og familien min enn hva jeg akkurat nå føler meg helt komfortabel med må jeg innrømme, for, som jeg pleier å si «jeg har et radiotryne – derfor jobber jeg ikke på TV«!

MEN vi er jo ikke de som ikke tar imot utfordringer – så vi kaster oss i det så får det bli som det blir, men det er jo litt spennende og da 🙂

Ville du stilt opp i et TV-program hvor de skulle filme en helt vanlig dag hjemme hos deg?

 

Som far – så sønn!

Når jeg går gjennom bilder som har blitt tatt den senere tiden legger jeg merke til at på mange av dem er det akkurat som om jeg har en «klegg» ved siden av meg… En liten en som gjør akkurat det samme som meg… Det fikk meg til å tenke på dette lille diktet jeg hørte en gang…

 

A careful man I ought to be,
A little fellow follows me,
I do not dare to go astray
For fear he’ll go the selfsame way.

I cannot once escape his eyes,
Whate’er he sees me do, he tries;
Like me, he says, he’s going to be,
The little chap who follows me.

He thinks that I am good and fine,
Believes in every word of mine
The base in me he must not see,
The little chap who follows me.

I must remember as I go,
Through summer’s fun and winter’s snow,
I´m building for the years to be
The little chap who follows me!

Noe å tenke på….

 

Ja, jeg lever fortsatt altså!!

Jada, jeg vet det – det har vært få ord fra meg på bloggen denne sommeren, men har man ferie så har man ferie – sant? MEN – nå kommer det til å ta seg opp igjen på bloggen, that´s a promise!

I dag hadde jeg første arbeidsdag etter ferien – og har nå fått gått gjennom noen av bildene fra sommerferien, som i år ble på hele 5 uker (kunne gjerne vært 5 måneder for min del) – så jeg tenkte å gi deg et lite innsyn i noe av hva sommeren min har bestått av.

Av alle ting var jeg på «Allsang på Grensen«, ikke bare en, men to ganger. Det er faktisk overraskende koselig å være der, spesielt når flere av mine gode venner står på scenen:

Det har jo vært noen solskinnsdager – og de ble behørig tilbragt på stranda samt en tur til Bø Sommarland:

Jeg fikk en håndfull billetter (som jo må til for å få inn hele familien) til både Bø Sommarland og Tusenfryd av jobben, og de måtte jo brukes:

Som du sikkert har fått med deg var jeg flink å slanke meg før ferien og gikk ned 8 kg. på et par måneder. Jeg har på ingen måte vært flink med maten i løpet av ferien – eller jo, kanskje litt:

Men, på tross av hva jeg vil kalle «enorme» utskeielser på matfronten har jeg faktisk ikke gått opp mer enn kanskje en halvkilo på disse 5 ukene – og hvordan det ikke har blitt mer forstår ikke jeg – men jeg klager ikke altså!

Mye tyder på at sommeren 2011 er over, og vi får bare forberede oss til høst og vinter igjen, det er jo tross alt bare drøye 4 måneder igjen til jul vet du!

 

Har du hatt en fin sommer?

 

 

 

Bilder fra en sterk og rørende virkelighet!

Så mye flott har blitt sagt og skrevet i etterkant av terroren i Oslo og Utøya for snart en uke siden at jeg skal ikke forsøke å overgå noe av det du allerede har lest eller hørt. Derfor vil jeg bare kort si følgende:

Denne tragedien har rammet hele Norge og den har gjort inntrykk på oss alle. Vi har alle sammen følt noe. De aller fleste har nok følt på det meste av hva vårt følelsesregister kan spille på, sinne, frustrasjon, redsel, sorg og noen har sågar følt på hat og ønske om hevn. Heldigvis har vi gode ledere her i dette landet, som virkelig har bestått denne prøven og er, helt på sin plass, blitt lagt merke til og kommentert verden over. Ikke bare våre ledere, men oss alle som et folk. Et folk som har vist verden, for kanskje første gang i historien, at det onde faktisk ikke bare kan, men BØR og MÅ møtes med det gode. Vi som et folk har ikke skreket etter hevn, vi har derimot sagt at vi lar oss ikke knekke av ondskapen. Vi har vist at vi heller møter det onde med et enda sterkere samhold, med et fornyet og sterkere ønske om å ta vare på hverandre og demokratiet og den friheten vi faktisk nyter i vårt nydelige land.

Å gå rundt i Oslo, nå snart en uke etter den forferdelige tragedien, er som å gå i en by fylt av kjærlighet og omtanke. På nærmest hvert gatehjørne ligger det roser, lys, kort og små brev som viser at noen bryr seg og føler med ofrene og de pårørende.

Som nevnt er det så mye bra som har blitt sagt og skrevet om terroren allerede, og AUF-lederen Eskil Pedersen sa det veldig fint på minnesmarkeringen tidligere denne uken «Han tok noen av de vakreste rosene, men han kan ikke stanse våren!»

Jeg tok med meg min 11 år gamle sønn Julian, som er en del av denne våren som AUF-lederen nevnte i sin tale, til Oslo på tirsdag for å vise ham blomsterhavet som er et symbol på hvordan vi som et folk velger å reagere mot terrorhandlingene – og det gjorde inntrykk!

Det gjorde også et stort inntrykk å se den store mengden med medier møtt opp ved domkirken i Oslo foran det enorme blomsterhavet hvor de gjorde live innslag til hele verden.

Vi tittet også på det vi fikk se av de massive ødeleggelsene p.gr.a bombingen ved regjeringskvartalet, hvor 8 liv gikk tapt.

Det ble en stille tur til hovedstaden vår denne gangen. En tur som viste noe av det grusomme resultatet av terroren – men også det gode i oss i form av omtanke og varme som vi viser for hverandre nå mer enn noen gang. Og godt er det – for vi trenger det… alle sammen!

 

 

 

 

Ser du noe galt?

I går tok jeg som nevnt med minsten og min nye venn Nikon ut på en liten gåtur for å få tankene på noe litt annet enn tragedien i Oslo og Utøya.

Dette er minsten min med sin «lille» hest som han er HELT avhengig av..

Vi bor ganske landlig til så det er mye fin natur og se på når vi er ute og tråkker:

Her er noen flere bilder, så kan du se om du ser noe galt på noen av dem:

Vakkert ikke sant? Disse bildene er tatt med bare noen få meters mellomrom.

Som kjent så verken røyker eller drikker jeg – så jeg er kanskje noe over gjennomsnittlig lite begeistret for «etterlatenskapene» fra disse tingene, men jeg klarer virkelig ikke å skjønne hvordan noen synes det er greit å kaste fra seg sneiper og røykesker i naturen?!?! Faktisk provoserer det meg ganske kraftig! Det er like provoserende som å f.eks stå å vente på toget med en røyker rett ved siden av og jeg selvfølgelig får røyken rett i fjeset.. grrrrrr… «Ja, men ute må vi da få røyke hvor vi vil?» hører jeg de sier…. «Ja, men ute må vel jeg få kunne trekke frisk luft hvor jeg vil – eller?» Jeg husker da jeg bodde i en leilighet i 3 etasje tidligere, og naboen under røyket inne i leiligheten sin. Om sommeren var det kjempevarmt og jeg måtte ha vinduene oppe – og du kan sikkert tenke deg med hvilket resultat? Jess da, røykstank i hele leiligheten min. Deilig det!

Hva synes du om at røykerne kaster fra seg sneiper og esker i naturen? Hva synes du om røyk i det hele tatt? Burde man få røyke hvor man vil så lenge det skjer ute?

Tid for refleksjon….

Etter gårsdagens grusomme hendelser i Oslo gjør man seg mange tanker og refleksjoner.

Jeg tok minstemann i barnevogna og kameraet mitt og gikk en tur for å samle tankene og følelsene jeg kjenner på nå i etterkant av denne forferdelige handlingen som ord er alt for fattige til å beskrive.

Jeg kan ikke føle den sorg de etterlatte må føle i denne stund, fedre og mødre som har mistet et eller flere barn, søsken som har mistet en bror eller søster osv. men som far og bror kan jeg forstå og vise min medfølelse.

Det jeg derimot ikke kan forstå og som jeg finner helt ubegripelig er hvordan noen kan klare å få seg til å gjøre noe slikt.

Men en ting har jeg lyst til å si. Jeg har sett at flere har laget såkalte anti-fan sider og diverse hat-sider viet til drapsmannen. Disse sidene mener jeg kun er med på å spre mer ondskap. Selv om det er forståelig og helt naturlig å føle sinne og ja, til og med hat mot denne mannen så tenker jeg følgende:

«Det eneste som kan overvinne ondskap er det motsatte, nemlig kjærlighet!«

 

Her er noen bilder jeg tok på min lille gåtur som jeg føler passer til denne dagen. Håper du liker dem.

Jeg synes bildene taler for seg selv, men jeg vil gjerne forklare hvorfor det nederste bildet av den gule blomsten er der. Da jeg gikk denne turen var jeg opptatt av å finne noe som kan symbolisere håpet også, ikke bare det tragiske og vonde. Da jeg så denne blomsten og den deilige gulfargen tenkte jeg på håp og liv.

Dette er min hyllest til alle de som helt uforskyldt har blitt revet bort fra oss og til de etterlatte.

 

 

Sjekk ut «House of the Heroes» med Rebekka B feat Son of Light!

Folkens,

Noen ganger har man flaks og  snubler helt tilfeldig over artister som faktisk har noe for seg mens man surfer på nett. Dette skjedde meg for noen år tilbake da jeg, uten at jeg husker hvordan, havnet på MySpace-siden til Rebekka B. Jeg hørte litt på låtene og skjønte fort at her er det en artist vi kommer til å høre bra saker fra fremover.

Vi har hilst på hverandre ved et par anledninger, bl.a på Beyonce-konserten i Vikingskipet på Hamar og jeg har fulgt henne og G´Bless konseptet i noen år nå. Jeg digger stilen hennes og ikke minst at hun har en mening bak hva hun gjør!

Hennes siste låt «House of the Heroes» feat Son Of Light (SOL), en av mine norske favorittrappere, har gjort at jeg ønsker at også du skal bli oppmerksom på denne vakre sørlandsjenta, så jeg har tatt en liten prat med henne:

Hallis Rebekka B, takk for sist og gratulerer med en fantastisk låt – kan du fortelle litt om bakgrunnen for denne låta?
«Jo, takk for sist og tusen takk for skryt Dan, det varmer! Når det gjelder bakgrunnen for låta «House of the Heroes» så har det seg slik at et vennepar av meg, Elisabeth og Craig Johnsen, driver et barnehjem på Fillippinene som de har kalt «House of the Heroes». For 3 år siden solgte de bedriften son og huset sitt i Norge og dro med sine to små barn til Manila på Fillippinene. Da jeg så bilder og hørte om alle gatebarna fikk jeg så lyst til å hjelpe til. Da kom idéen om å lage en sang til nettopp «House of the Heroes».

Hvordan fikk du André (Son of Light) med på låta?
«Det er egentlig en lang historie – men jeg skal prøve å gjøre den kort. N-Light-N, som han kalte seg den gang, var den første norske rappern jeg hørte om. Jeg gikk i 7. klasse, husker jeg, med en fyr som var skikkelig fan og tagget N-Light-N overalt og på de fleste veggene på skolen Jeg syntes han var så kul som digget Hip Hop og gikk i saggebukser. Siden den gang har jeg visst om André og ikke minst digget musikken han og Tommy (Tommy Tee) har kommet med.

Rett før jul i fjor, tok jeg motet til meg og spurte SOL om han ville legge 16 bars på en låt jeg nettopp hadde laget. Han likte det han hørte, kom til Kristiansand og spilte inn. På samme tidspunkt hadde jeg og Harry West (som har produsert «House of the Heroes» låta) gående en konkurranse hvor den rapperen som kom med de 8 beste barsa til nettopp denne låta kunne vinne tur til Fillippinene. SOL spurte så om han kunne prøve seg – og jeg var ikke vondt å be. Juryen var helt enstemmig – vi digget verset hans, og han ble med til Manila samen med Tommy Tee.»

Fett! Men fortell litt om G´Bless og hva dere står for:
«Jeg er den eneste jenta på labelet G´Bless (savner flere jenter – men jeg har det egentlig som plommen i egget). Vi er 4 artister, Jonesy (rapper og produsent), Twisted Artistics (rapper), Obi One (rapper) og meg (sanger/låtskriver). I tillegg har vi også Mr. Gino (My man), som styrer hele skuta med stø hånd. Hvorfor navnet G´Bless?  Rett og slett fordi vi vil spre velsignelse på gateplan!»


Hva skjer med Rebekka B fremover?
«Akkurat nå bruker jeg mye tid i studio. Jeg har vært gjennom en lang musikalsk, merkelig tung men lærerik reise og kommet tilbake der til der jeg først startet; Soul blandet med Hip Hop. Det føles godt! Jeg er kommet godt på vei med mitt debutalbum som blir produsert av JNS (Jonesy), Harry West fra Bergen OG en annen produsent som de aller fleste kjenner til, men som jeg ikke nevner ennå… Releasedato er ikke satt, men det blir i vinter en gang så følg med.»

Da takker jeg Rebekka B for en hyggelig prat – og her kan du selv se og høre «House of the Heroes» og gjøre deg opp din egen mening:

Hva synes du? Likte du «House of the Heroes»? Vil du jeg skal gjøre flere intervjuer på bloggen?