En glimrende dag!

I dag startet ferien min, i hvert fall den ene uken av den, og hva gjør jeg? Joda, setter meg på toget og reiser inn til jobben. Men det var av egen fri vilje og ikke for å jobbe, da er det greit.

I Oslo hadde jeg to møter, som begge var lovende for fremtiden, og som jeg har tro på vil være med på å gjøre tiden i firmaet mitt fremover enda mer spennende. For å si det sånn – jeg har trua, og jeg kjenner på meg at jeg kommer til å elske den nye tilværelsen som min egen sjef. Etter 20 år med bare radio hvor dagene har blitt litt rutine, skal det bli deilig å få kjenne på å være kreativ igjen. Gleder meg!

Nå går jeg bare og venter på at bilen skal bli ferdig på storservice, med innbakt regreim-skifte og lekk servopumpe og slitte bærekuler (slapp av, det sier ikke meg stort heller) – og er det igjen noen feripenger etter det, så blir det en liten Stockholmstur i løpet av uken.

Jeg har jo selvfølgelig fått meg en liten gåtur med denne fyren igjen i dag også:

Og hva har så Tone Damli med dette innlegget å gjøre? Absolutt ingenting, jeg hadde bare lyst til å putte det inn…

Trykk gjerne for å følge min facebookside – hadde vært hyggelig å ha deg med i gjengen.

 

Ferie hele året?

Denne helgen starter en ukes sommerferie for meg da. Jeg brukte jo 10 dager i mai da vi reiste til Spania, og ettersom jeg har blitt «flyttet» til en annen radio på jobben og ikke allerede hadde søkt om ferieuker da det ikke var noe stress på The Voice ettersom jeg jo jobbet der på lufta alene, så søkte jeg for sent og fikk dermed bare innvilget denne ene uken nå.

Nuvel – jeg klager ikke! Hele forrige uke hadde jeg «hjemmekontor» eller egentlig mer riktig «hjemmestudio», så den ene dagen med sol tilbragte jeg da slik:

Helt greit det altså. Jeg ser frem til flere dager med hjemmekontor, som det blir fremover nå! Jeg får vel legge til at jeg faktisk brukte to! av dagene til å rydde opp i gamle papirer som har hopet seg opp, så nå er kontor/studioet mitt klart til å bli brukt enda mer. Deilig å få gjort unna slike ting man aldri har tid til liksom.

I dag skinte jammen sola igjen, og en av mine favorittgjøremål når det er fint vær er å gå lange turer med minsten. Det gjorde vi i dag også. Jeg tenker at han har det jammen fint, det er aldri noen som maser på ham. Det er alltid noen som har tid til nettopp å gå lange turer med ham og lar ham stoppe opp for å leke med bilen sin, eller enda bedre plukke snegler. DET er bare toppen av lykke.

Jeg må vel innrømme at jeg ikke helt deler denne fascinasjonen altså.

Vel, under dagens gåtur, som faktisk ble på over 1 time og 20 minutter, med en liten stopp på en lekeplass og en annen plass for å leke med bilen, tenkte jeg når vi nærmet oss hjemme igjen, og spørre ham «hvor er vi nå da Eskil?» Han svarte «Vi er her!»

Synes det var et helt genialt svar jeg 🙂

Trykk gjerne for å følge min facebookside – hadde vært hyggelig å ha deg med i gjengen.
 

Hvor ble han av?

Igjen har det vært en periode med lite aktivitet her på bloggen. Det er det flere grunner til. En av dem er at det har vært en del ting som har hendt de siste månedene som har gjort at jeg har hatt tankene på andre ting som jeg ikke har hatt noen interesse av å blogge om, og dermed ikke hatt tid og spesielt lyst til å blogge rett og slett. En annen ting er at det har skjedd, og skjer fortsatt, store forandringer på jobbfronten også, som både har hatt tid og tankevirksomhet fra meg.

For deg som er en ivrig The Voice-lytter, så har du sikkert lagt merke til at jeg ikke lenger er på lufta der – og det stemmer. Nå går det bare non-stop musikk på The Voice, som kun sender i Oslo fra sist uke. Jeg blir å høre på kveldene på Radio 1, som har tatt over frekvensene til The Voice i Stavanger og Trondheim, og da blir jeg også endelig og høres igjen i Bergen.

Noe annet som har skjedd er 10 dager i Spania i mai – DET var digg det! Her er noen bilder som egentlig gjør ord overflødige:

Er det ikke pent? Tror dette er Almunecar.

Stranden i Almunecar… ahhh… digg!

På restaurant i Almunecar – vi fikk gratis bjørnebærlikør, naturligvis alkoholfri siden det er meg…

Salobrenna på avstand. Er jo så nydelig!

Et nydelig skue…. ja altså, Middelhavet 🙂

En av grunnene til at vi fikk lyst til å flytte nedover….

Denne bilen dukker opp to ganger i uken i Itrabo, der vi bodde. Masse digg å kjøpe!

Kort fortalt: min mor med ektemann, eier et hus i en liten spansk landsby som heter Itrabo.  Helt spontant fant vi ut at vi, alle sammen, skulle dra nedover i mai og få oss en velfortjent ferie. Som sagt, så gjort. 4 voksne og 6 barn kom seg både helskinnet ned og tilbake etter 10 dager uten problemer. Egentlig ganske bra gjort spør du meg – og som du kan se på bildene hadde vi det rett og slett noe så sinnsykt deilig. Ja, jeg kan trygt si at jeg har lyst til å flytte til Spania etter denne deilige opplevelsen!

Kanskje vi gjør det… en dag?!?!

 

O du hellige (usunne) ferietid!

Denne uken har jeg og gjengen vært i Stockholm og kost oss – og som alle vet – ferietid, spesielt borte hjemmefra, betyr gjerne ikke spesielt sunn mat. Så også for meg denne uken. Her er omtrent min svenskemeny sist uke:

FOR ikke å glemme desserten da:

Mmmmm…. nå snakker vi – min favoritt Ben & Jerrys-is!!

Nuvel, alt dette til sammen over en uke må jo gi visse konsekvenser som ikke nødvendigvis er ønskede. Jeg må innrømme at jeg på forhånd hadde bestemt meg for at akkurat denne uken skulle jeg rett og slett bare spise alt jeg hadde lyst til, når jeg hadde lyst til det, uten å tenke på kalorier eller noe siden jeg har vært så flink de siste månedene. OG det har jeg gjort.

Som du så i mitt forrige innlegg – har de siste to måneden med Roede-metoden gjort at jeg har gått ned snaut 8 kg, og til uken setter jeg i gang med normal sunn levestil igjen, så det er ikke slik at jeg har falt helt ut her – men spørsmålet mitt til deg er:

 

  • Hvor mye tror du jeg har gått opp med denne bohem-levestilen i nå nøyaktig en uke?

Tenk litt på det og kom med dine gjetninger, mens jeg popper en Ben & Jerrys Chocolate Fudge Brownie og Cherry Garcia i kveld! Kanskje jeg til og med skaffer en liten premie til den som måtte klare å treffe den nøyaktig vektøkningen.