Rosa lego – fysj!

For de av dere som har fulgt denne bloggen en stund så har dere antagelig forstått at den i all hovedsak «brukes» til å dele mine opplevelser med spennende personligheter jeg møter på jobben bl.a. og konkurranser, eller, for å sette et «label» på det, til underholdning.

Noen ganger hender det at jeg har noe mer på hjertet som jeg har lyst til å dele – og det har jeg nå, so here it goes! Les mer

Kvinner – likestilling osv….

Etter å ha lest Sofsens seneste blogginnlegg «Boys and girls and all that shit» ble jeg inspirert til å skrive ned noen av mine tanker omkring det samme emnet. Jeg hadde først tenkt å skrive det som en kommentar på hennes blogg – men da det ble så langt og da jeg også til tider går litt på siden av hennes opprinnelige innlegg – poster jeg det heller som et eget innlegg her på min blogg. Jeg håper du finner det interessant nok til å lese gjennom.

Først: jeg tror på enkeltindividet, uavhengig av kjønn, og at hver og en selv skal få «velge» hvordan han/hun vil reagere på forskjellig typer stimuli/situasjoner – noe jeg tror de aller fleste av oss gjør både med bakgrunn i hva vi har lært hjemmefra (normer og verdier osv) men også ut fra hvilket kjønn vi er.

Jeg tror ikke det er så enkelt som å si at forskjeller på kvinner og menn, jenter og gutter utelukkende skyldes sosial arv og forventninger i samfunnet (og jeg mener ikke med dette at Sofsen hevder det i sitt innlegg heller). Her et eksempel som kan beskrive litt hva jeg mener:

Jeg og min kone har 6 barn, 3 av hvert kjønn. Den ene jenta vår er rene stereotypien på jente. Hun elsker rosa kjoler, leker med dukker som Barbie osv og er i det hele tatt en søt og sart sjel. Vi har også en annen jente og hun er stikk motsatt. Hun er røff og tøff i stil og oppførsel, bryr seg overhodet ikke om å pynte seg, i hvert fall ikke i rosa klær, spiller heller TV-spill med gutta enn å leke med dukker osv. Begge disse jentene har de samme foreldrene, samme oppvekst i samme miljø men kan nesten kalles stereotypier på hvert av kjønnene enda de begge er jenter. De har altså sine individuelle forskjeller basert på sin personlighet og i dette tilfellet ikke på kjønn.

Når det er sagt så mener jeg at det ER forskjell på kvinner og menn. Jeg er en forkjemper for det jeg kaller «kvinnelige verdier» eller «Kvinnelige evner» om du vil. Nå skal det sies at det ikke bare er jeg som kaller det «kvinnelige verdier» – noe som igjen burde kunne være med på å legitimere at det ikke nødvendigvis er så tilfeldig at det kalles nettopp «kvinnelige verdier». Kvinnelige verdier er omsorg, kjærlighet og sympati – evner jeg opplever at kvinner har som oftest i langt større grad enn menn.

Jeg har møtt og møter mange kvinner i arbeidslivet, både som sjefer og kolleger. Det jeg mener å oppleve er at veldig mange kvinner, spesielt så fort de stiger i gradene, i større og større grad «blir menn». Jeg føler rett og slett at disse tidligere omtalte kvinnelige verdiene blir borte, av og til i en slik grad at jeg til tider har vanskeligheter med å se de for meg som mødre.

Jeg har en teori om hvorfor dette skjer. Jeg tror det er fordi at disse verdiene jeg mener kvinnene naturlig har i seg, ikke er etterspurt i arbeidslivet, og at kvinner derfor tenderer til å, ubevisst eller ikke, etterligne menn og derfor blir eller i hvert fall oppfører seg som menn (og til tider mer menn enn mennene selv). M.a.o: i den grad dette faktisk er tilfelle så adapterer disse kvinnene det synet samfunnet har på personer som innehar forskjellige oppgaver i et hierarki og hvordan disse «bør» oppføre seg og i det hele tatt være.

Oi – en brannfakkel i likestillingskampen?!?! Mener undertegnede at kvinner IKKE skal ut i jobb? Dette må forklares:

Jeg er av den oppfatning at kvinner er kvinner med alt det flotte det innebærer av en grunn, og at menn er menn med alt det flotte det innebærer av en grunn. Jeg mener at kjønnene er ulike, og at det slettes ikke er noe galt i det, men at det tvert i mot er en velsignelse og slettes ikke tilfeldig. Jeg mener at kvinner er langt bedre mødre enn menn og menn langt bedre fedre enn kvinner. «Men jeg vet om en mann som er en helt udugelig far» kan noen finne på å si – og ønsker med dette å diskvalifisere mitt utsagn, men gjør de det? Nei! Hvorfor? Fordi vi er alle individer og gjør individuelle valg, men dette forandrer ikke personens naturlige iboende potensial som jeg mener bl.a. baserer seg på kjønn!

Jeg er oppvokst med en hjemmeværende mor og gift med en hjemmeværende mor, og med fare for å virke diskrimenerende er jeg veldig takknemlig for disses valg. Selv om dette blir en annen diskusjon så vet jeg ingen som kan ta så godt vare på og gi så mye kjærlighet og omtanke, som jeg mener er barns viktigste behov, for våre 6 barn enn barnas mor. Jeg mener altså at en kvinnes naturlige rolle er å være mor – og at ingen gjør dette bedre enn nettopp en mor. Dessverre er det slik igjen at dette er er en rolle som ikke tildeles særlig stor grad av anseelse i dagens samfunn.

En perfekt likestilling for meg ville derfor ikke bare vært det selvfølgelige: at kvinner og menn skal få lik lønn for likt arbeide, MEN at kvinners naturlige evner og naturlige oppgave på ingen måte burde stå tilbake for mannens! De er begge nødvendige og de trengs, på hver sin måte. Hvorfor tukle det til med å «etterligne» det andre kjønn? Det må jo bare bli feil det!

Jeg vil avslutte innlegget med å sitere politikeren Inge Lønning som i et foredrag uttalte noe sånt som «Til kamp for puppen!» – som på ingen måte var ment som et forsinket bidrag til å få kvinnene til å kaste BH´en – men tvert i mot at kvinnene skulle bevare sin kvinnelighet!

Nå er jeg er veldig interessert i å høre ditt syn!


bloglovin