Onsdag – en helt vanlig dag for en 6-barnsfar!

Heisann peoples 🙂 (jada, jeg vet det ikke er noe som heter peoples, men jeg hadde bare lyst)

Anyways, i dag har jeg hatt store problemer med å gå normalt. Jeg klarte nemlig å forville meg på TKD-trening igjen i går, etter faktisk ikke ha trent siden høstferien i fjor – og det blir en litt for lang pause kan man si så jeg er LITT støl i dag. MEN slik er det med 6 barn og to jobber, det er vanskelig å få til alt man har lyst til, så jeg får ikke trent så ofte som jeg ønsker.

Så, hvordan ser egentlig en dag ut med en slik storfamilie? Jo, noe sånt som dette:
Dagen starter kl. 06:50 med at iPhone-alarmen spiller sine liflige toner, og da er det bare å karre seg ut av senga så stille som mulig så jeg ikke vekker minsten som fortsatt sover på samme rom som oss. Så går ferden ned i kjelleren hvor normalt 4 barn sover. Jeg skriver «normalt», fordi ofte sover også en til der, eller en mindre. Det vet man aldri. 4 av barna er skolebarn og må derfor uansett lokaliseres og vekkes, for videre å piskes i gang slik at vi rekker å komme oss ut i bilen til 08:45 så vi kan være på veien 08:50. Barna går på en privat skole et godt stykke unna så de kan ikke gå. For å slippe å stå opp enda en time tidligere slik at barna rekker bussen som går kl. 07:00, så kjører jeg de heller. Jeg trenger den søvnen jeg kan få og  det tar ca en halvtime totalt å kjøre dem.

Så er det min tur til å komme meg avgårde. Jeg har ikke god tid etter jeg har kjørt ungene, for jeg er da normalt hjemme igjen til 08:30 og absolutt senest 08:40 må jeg gå til toget for å komme meg til jobben til kl. 10:00. Jeg er heldig som ikke trenger å møte før kl. 10:00 til vanlig – for ellers måtte kona ha vekket alle 6 barna for å kjøre.

På jobben er dagene i grunnen ganske like, men likevel varierte. Før sendingen som starter kl. 13:00 er det forberedelser som inneholder å lese inn enkelte stikk, ordne reklamebrekkene og time de slik at de er like lange i alle byene jeg sender i (Oslo, Stavanger og Trondheim) og ellers finne stoff på nettet om artistene jeg skal spille den dagen. Noen dager får jeg besøk av noen jeg skal intervjue, andre dager ikke.

Sendingen starter kl. 13:00 – så er det bare å spille musikk og prøve å si noe glupt mellom låtene, før det er å kaste seg på 17-toget hjem igjen. Togturen tar ca 50 minutter, så jeg er hjemme igjen noen få minutter over 18.

For en 6-barnsfar er jobbdagen slettes ikke over når jeg kommer hjem fra jobb. Det er alltids noen som ikke er ferdige med leksene sine, to gutter og to jenter trener dessuten TKD hver tirsdag og torsdag og må hentes derfra (de har reist før jeg kommer hjem), eldstejenta har en aktivitet hun skal på hver onsdag, og annenhver onsdag er også de to eldste guttene med og kona er dessuten med på denne aktiviteten hver onsdag, så i dag har jeg vært alene med 4 barn. Om jeg rekker, og alle barna har fått gjort sine lekser og det ikke er fullstendig kaos hjemme, så kan jeg også trene TKD som skjer umiddelbart etter treningene til barna, dvs. tirs- og onsdag fra 19:30 til 21:00. Noen ganger så lar vi ungene sitte i oppholdsrommet i klubben hvor de kan slappe av å se på at jeg trener og spille DS osv. mens andre ganger må kona kjøre meg for å ta med barna tilbake for så og hente meg igjen når jeg er ferdig på trening. Det blir m.a.o ganske mye kjøring siden vi bare har en bil.

Normalt hjemme hos oss har de andre spist middag før jeg kommer hjem, ettersom jeg er så sent hjemme og noen av barna, noen av dagene, har reist til aktiviteter før jeg er hjemme. Det er den største ulempen med jobbtiden min.

Ofte har jeg også oppdrag i firmaet mitt, som gjør at jeg murer meg inne i studioet mitt og voicer.

Så er det leggingen da. Med 6 barn i alle mulige ulike aldre, så sier det seg sikkert selv at det ikke er gjort på 1 – 2 – 3, og det er helt riktig, det tar en del tid. Vi pleier å starte rundt kl. 19:00 med minsten, og så går det slag i slag med legging gjerne frem til nærmere kl. 22:00, og noen ganger lenger enn det også. Det kommer spesielt mye ann på hvordan humøret er på den mellomste jenta som er staere enn et esel og mer viljesterk enn en elefant! Dette kan være en prøvelse for en stakkar noen ganger må jeg innrømme, men jeg har lært meg med tiden å prøve å nyte denne tiden på kvelden og prøve å bruke den til one-on-one kvalitetstid ved å lese en bok med en eller et par av dem osv.

Når barna så omsider er i seng så er det i grunnen ikke stort mer igjen av dagen. Da blir det å roe seg ned før man skal i seng selv – men EN dag i uken har vi gjerne en TV-date. Vi digger nemlig «The Mentalist» og takk og pris for Canal Digitals PVR-boks som gjør at vi får tatt det opp og sett på det en kveld vi har tid! Det er faktisk stort sett bare en til toppen to kvelder vi rekker å se TV og det er den kvelden vi får sett «The Mentalist» og gjerne noe på fredagskvelden.

Det skal sies at jeg tror nok ikke alt dette hadde vært mulig om det ikke var for at jeg har en superwoman til kone, som er hjemmeværende og har full kontroll på alt som skal skje og hvor ting er – for det har nemlig ikke jeg, men det kommer det mer om i et senere innlegg merker jeg.

Hektisk, definitivt! Men jeg kan jo ikke akkurat nekte for at når dette synet møter meg på kvelden – så kjenner jeg at jeg er ganske så fornøyd og lykkelig tross alt!

 

 

Dette er meg!

Jeg har tenkt litt – og siden det ikke er så ofte det hender – må jeg passe på å få det ut når det først skjer. Det jeg har tenkt på er det faktum at bloggen min faktisk nesten ikke har dreid seg om meg i det hele tatt – men mer om de menneskene jeg møter i min jobb på The Voice og lignende. Jeg kommer nok til å fortsette å blogge om det også, ettersom det tross alt er en stor del av min hverdag – men en enda større del av min hverdag er faktisk det som foregår i livet mitt FØR og ETTER jobben – nemlig familien min.

For deg som har lest denne bloggen tidligere – så går jeg ut i fra at du har fått med deg at jeg har en familie i heimen, bestående av kone og barn. Jeg er lykkelig gift på det 15. året i år (til sommeren) – og er storfornøyd med det. I løpet av disse årene har vi tatt i mot 6 barn, som nå er i alderen fra 2 til 13 år, så de fleste aldrene i mellom er representert.

Nå vet jeg hva du tenker: – What, 6 barn?? Med samme dame? Det er nemlig standardspørsmålet jeg bortimot alltid får når jeg nevner hvor mange barn jeg har. Og ja, det er med samme dame, og ingen av barna kom til verden før vi hadde giftet oss heller. Slik ville vi ha det – og slik ble det.

– Men hvorfor så mange barn? Tilhører du noen sekt eller noe eller, som tvinger deg til å få så mange barn, pleier å være oppfølgingsspørsmålet. Til det svarer jeg: hvorfor skulle vi ikke få så mange barn? Det er jo så utrolig gøy og.. ja.. spennende! Og nei, vi tilhører ingen sekt som tvinger oss til noe som helst. Vi er kristne, ja, OG vi bestemmer i aller høyeste grad selv om vi vil ha mange barn eller ikke – tro for all del ikke noe annet, og vi har altså ønsket å få mange barn. Riktignok tilhører vi en tro som har stort fokus på familien – heldigvis – så at det har påvirket ønsket om hvor mange barn vi vil ha, ser jeg naturligvis ikke bort i fra.

Så, når jeg skriver, noe humoristisk naturligvis, «The Glamorous Life» på headeren, så er det ikke alle kjendisene jeg møter på jobben jeg tenker på, eller hvor kult det er å jobbe  som voiceover som jeg gjør ved siden av (selv om det virkelig ER kult) – men derimot den store familien min, som jeg er så stolt over og som beriker livet mitt veldig!

Så, hei på deg –  der har du meg!