Ser du noe galt?

I går tok jeg som nevnt med minsten og min nye venn Nikon ut på en liten gåtur for å få tankene på noe litt annet enn tragedien i Oslo og Utøya.

Dette er minsten min med sin «lille» hest som han er HELT avhengig av..

Vi bor ganske landlig til så det er mye fin natur og se på når vi er ute og tråkker:

Her er noen flere bilder, så kan du se om du ser noe galt på noen av dem:

Vakkert ikke sant? Disse bildene er tatt med bare noen få meters mellomrom.

Som kjent så verken røyker eller drikker jeg – så jeg er kanskje noe over gjennomsnittlig lite begeistret for «etterlatenskapene» fra disse tingene, men jeg klarer virkelig ikke å skjønne hvordan noen synes det er greit å kaste fra seg sneiper og røykesker i naturen?!?! Faktisk provoserer det meg ganske kraftig! Det er like provoserende som å f.eks stå å vente på toget med en røyker rett ved siden av og jeg selvfølgelig får røyken rett i fjeset.. grrrrrr… «Ja, men ute må vi da få røyke hvor vi vil?» hører jeg de sier…. «Ja, men ute må vel jeg få kunne trekke frisk luft hvor jeg vil – eller?» Jeg husker da jeg bodde i en leilighet i 3 etasje tidligere, og naboen under røyket inne i leiligheten sin. Om sommeren var det kjempevarmt og jeg måtte ha vinduene oppe – og du kan sikkert tenke deg med hvilket resultat? Jess da, røykstank i hele leiligheten min. Deilig det!

Hva synes du om at røykerne kaster fra seg sneiper og esker i naturen? Hva synes du om røyk i det hele tatt? Burde man få røyke hvor man vil så lenge det skjer ute?

Tid for refleksjon….

Etter gårsdagens grusomme hendelser i Oslo gjør man seg mange tanker og refleksjoner.

Jeg tok minstemann i barnevogna og kameraet mitt og gikk en tur for å samle tankene og følelsene jeg kjenner på nå i etterkant av denne forferdelige handlingen som ord er alt for fattige til å beskrive.

Jeg kan ikke føle den sorg de etterlatte må føle i denne stund, fedre og mødre som har mistet et eller flere barn, søsken som har mistet en bror eller søster osv. men som far og bror kan jeg forstå og vise min medfølelse.

Det jeg derimot ikke kan forstå og som jeg finner helt ubegripelig er hvordan noen kan klare å få seg til å gjøre noe slikt.

Men en ting har jeg lyst til å si. Jeg har sett at flere har laget såkalte anti-fan sider og diverse hat-sider viet til drapsmannen. Disse sidene mener jeg kun er med på å spre mer ondskap. Selv om det er forståelig og helt naturlig å føle sinne og ja, til og med hat mot denne mannen så tenker jeg følgende:

«Det eneste som kan overvinne ondskap er det motsatte, nemlig kjærlighet!«

 

Her er noen bilder jeg tok på min lille gåtur som jeg føler passer til denne dagen. Håper du liker dem.

Jeg synes bildene taler for seg selv, men jeg vil gjerne forklare hvorfor det nederste bildet av den gule blomsten er der. Da jeg gikk denne turen var jeg opptatt av å finne noe som kan symbolisere håpet også, ikke bare det tragiske og vonde. Da jeg så denne blomsten og den deilige gulfargen tenkte jeg på håp og liv.

Dette er min hyllest til alle de som helt uforskyldt har blitt revet bort fra oss og til de etterlatte.