Den sterkeste låta så langt til minne om 22.07.11!

I anledning den tragiske hendelsen i Oslo og på Utøya for en uke siden, er det flere artister som har laget låter. Den beste jeg har hørt så langt er det rapperen Kristian Rønning aka. Sirius som står bak og den heter «Children Cry». Om du synes du drar kjensel på artistnavnet Sirius men er litt usikker på hvem han er, kan jeg fortelle deg at Sirius vant Norske Talenter i 2010 med over 3 ganger så mange stemmer som andreplassen.

Jeg tok en kjapp prat med Sirius i dag for å høre litt om hva som gjorde at han laget denne låta:

Gratulerer med en aldeles fantastisk låt Kristian! Hvem står bak tekst og hvem har produsert denne?
Sirius:
 Tusen takk skal du ha Dan, det setter jeg pris på å høre! Det er jeg som har skrevet teksten. Beaten hadde jeg fått for en god stund siden av Adonis og jeg syntes den passet veldig bra i forhold til stemning og refrenget som er samplet syntes jeg også passet. Så kom Rykkinfella inn i bildet og gjorde sine «touches» på den da vi spilte den inn.

 

Hva fikk deg til å lage denne låta?
Sirius: Som jeg har sagt tidligere er jeg veldig kritisk til å gjøre slike type låter – for det skal være 100% ekte og det er veldig lett å høre når ting er halvveis. Jeg har vært super engasjert hele veien og som nevnt kom jeg over denne beaten jeg hadde liggende og satte i gang. Jeg har selvfølgelig masse tanker rundt dette selv, så alt nærmest kom av seg selv ned på papiret. Jeg visste fortsatt ikke om jeg ville legge den ut når vi var ferdige ettersom jeg er så kritisk, men landet på at kanskje det var flere som ville sette pris på den, og i disse tider er det akkurat DET som gjelder!

Hvilke følelser og tanker har du hatt i forbindelse med tragedien?
Sirius:
 Jeg var helt i sjokk i flere dager. Jeg satt benket foran TV´n dag og natt og jeg oppdaterte meg på VG og Dagbladet-sidene. Jeg har ikke blitt rammet personlig ved at jeg har mistet noen jeg kjenner i tragedien, så for meg er det helt umulig å sette meg inn i hvordan de berørte familiene må ha det. Men jeg, som resten av landet, har våknet opp og skjønner at vi må ta vare på hverandre! Det har vært sterkt å følge med på hvordan Jens Stoltenberg har ledet Norge midt oppe i alt dette og spredt et så godt budskap til verden. Det er dette vi kommer til å sitte igjen med i ettertid. Jeg tror også dette vil kunne ha en stor effekt på valgene fremover, at mange flere kommer til å engasjere seg nå enn tidligere.

Låta di er laget på White Lions gamle klassiker «When The Children Cry» – skal det nå vise seg at du egentlig er en pusete soft power-ballads fyr med hang for klassikere fra 90-tallet?
Sirius:
 En skulle kanskje tro det? Neida, jeg får tilsendt en del beats som jeg kan velge mellom og denne dukket altså opp blant disse. Jeg er en sucker for gode melodier uansett sjanger. Det handler for meg om å finne den riktige stemningen til idéen jeg har i hodet, og det følte jeg at denne beaten gjorde denne gangen.

Hva er dine planer fremover?
Sirius:
 Jeg jobber på spreng med nye låter om dagen med mange spennende både produsenter og artister, så der ligger all fokus akkurat nå. Jeg skulle gjerne dratt til Egypt eller Spania, men studioet kaller. Jeg ser for meg at jeg kommer til å lage kanskje 20 – 30 låter nå frem til oktober som jeg leverer til Sony og etter det stikker jeg til syden i to måneder og tar en velfortjent ferie!

 

Hvordan får man tak i låta?
Sirius:
Om du sjekker ut YouTube skal det ligge en link til nedlastning der under infodelen. Man kan naturligvis også sjekke ut siden min: siriusofficial.no.

 

Da takker jeg for praten og ønsker deg fortsatt god sommer Sirius, og takk for at du har sluppet denne nydelige låta nå i etterkant av denne ufattelig tragedien!
Sirius:
Tusen takk skal du ha Dan – og takk for at du vil hjelpe til med å spre denne låta som jeg håper kan være til hjelp og trøst i denne vanskelige tiden!

 

Jeg sjekket også med flinkis-produsenten Alexander «Rykkinnfella» Austheim om hva slags tanker han hadde om dette samarbeidet og denne låta, og dette er hva han hadde å si:

Rykkinnfella: Det er litt «terapi» og jobbe med en sånn type låt med tanke på alt det som har skjedd nå. Man føler liksom at man kan få gitt litt tilbake på en måte, selv om det naturligvis ikke forandrer noe. Mange sliter med å sette ord på følelsene sine og da kan en låt hjelpe litt. Kristian er en veldig dyktig låtskriver så jeg var aldri i tvil om at dette kom til å bli en sterk låt. Adonis fra Drammen har forøvrig også vært involvert i produksjonen.

Og her er resultatet: Sirius – Children Cry, prod. av Adonis & Rykkinnfella:

Hva synes du om låta? Liker du Sirius – «Children Cry»?

 

 

 

Bilder fra en sterk og rørende virkelighet!

Så mye flott har blitt sagt og skrevet i etterkant av terroren i Oslo og Utøya for snart en uke siden at jeg skal ikke forsøke å overgå noe av det du allerede har lest eller hørt. Derfor vil jeg bare kort si følgende:

Denne tragedien har rammet hele Norge og den har gjort inntrykk på oss alle. Vi har alle sammen følt noe. De aller fleste har nok følt på det meste av hva vårt følelsesregister kan spille på, sinne, frustrasjon, redsel, sorg og noen har sågar følt på hat og ønske om hevn. Heldigvis har vi gode ledere her i dette landet, som virkelig har bestått denne prøven og er, helt på sin plass, blitt lagt merke til og kommentert verden over. Ikke bare våre ledere, men oss alle som et folk. Et folk som har vist verden, for kanskje første gang i historien, at det onde faktisk ikke bare kan, men BØR og MÅ møtes med det gode. Vi som et folk har ikke skreket etter hevn, vi har derimot sagt at vi lar oss ikke knekke av ondskapen. Vi har vist at vi heller møter det onde med et enda sterkere samhold, med et fornyet og sterkere ønske om å ta vare på hverandre og demokratiet og den friheten vi faktisk nyter i vårt nydelige land.

Å gå rundt i Oslo, nå snart en uke etter den forferdelige tragedien, er som å gå i en by fylt av kjærlighet og omtanke. På nærmest hvert gatehjørne ligger det roser, lys, kort og små brev som viser at noen bryr seg og føler med ofrene og de pårørende.

Som nevnt er det så mye bra som har blitt sagt og skrevet om terroren allerede, og AUF-lederen Eskil Pedersen sa det veldig fint på minnesmarkeringen tidligere denne uken «Han tok noen av de vakreste rosene, men han kan ikke stanse våren!»

Jeg tok med meg min 11 år gamle sønn Julian, som er en del av denne våren som AUF-lederen nevnte i sin tale, til Oslo på tirsdag for å vise ham blomsterhavet som er et symbol på hvordan vi som et folk velger å reagere mot terrorhandlingene – og det gjorde inntrykk!

Det gjorde også et stort inntrykk å se den store mengden med medier møtt opp ved domkirken i Oslo foran det enorme blomsterhavet hvor de gjorde live innslag til hele verden.

Vi tittet også på det vi fikk se av de massive ødeleggelsene p.gr.a bombingen ved regjeringskvartalet, hvor 8 liv gikk tapt.

Det ble en stille tur til hovedstaden vår denne gangen. En tur som viste noe av det grusomme resultatet av terroren – men også det gode i oss i form av omtanke og varme som vi viser for hverandre nå mer enn noen gang. Og godt er det – for vi trenger det… alle sammen!

 

 

 

 

Ser du noe galt?

I går tok jeg som nevnt med minsten og min nye venn Nikon ut på en liten gåtur for å få tankene på noe litt annet enn tragedien i Oslo og Utøya.

Dette er minsten min med sin «lille» hest som han er HELT avhengig av..

Vi bor ganske landlig til så det er mye fin natur og se på når vi er ute og tråkker:

Her er noen flere bilder, så kan du se om du ser noe galt på noen av dem:

Vakkert ikke sant? Disse bildene er tatt med bare noen få meters mellomrom.

Som kjent så verken røyker eller drikker jeg – så jeg er kanskje noe over gjennomsnittlig lite begeistret for «etterlatenskapene» fra disse tingene, men jeg klarer virkelig ikke å skjønne hvordan noen synes det er greit å kaste fra seg sneiper og røykesker i naturen?!?! Faktisk provoserer det meg ganske kraftig! Det er like provoserende som å f.eks stå å vente på toget med en røyker rett ved siden av og jeg selvfølgelig får røyken rett i fjeset.. grrrrrr… «Ja, men ute må vi da få røyke hvor vi vil?» hører jeg de sier…. «Ja, men ute må vel jeg få kunne trekke frisk luft hvor jeg vil – eller?» Jeg husker da jeg bodde i en leilighet i 3 etasje tidligere, og naboen under røyket inne i leiligheten sin. Om sommeren var det kjempevarmt og jeg måtte ha vinduene oppe – og du kan sikkert tenke deg med hvilket resultat? Jess da, røykstank i hele leiligheten min. Deilig det!

Hva synes du om at røykerne kaster fra seg sneiper og esker i naturen? Hva synes du om røyk i det hele tatt? Burde man få røyke hvor man vil så lenge det skjer ute?

Tid for refleksjon….

Etter gårsdagens grusomme hendelser i Oslo gjør man seg mange tanker og refleksjoner.

Jeg tok minstemann i barnevogna og kameraet mitt og gikk en tur for å samle tankene og følelsene jeg kjenner på nå i etterkant av denne forferdelige handlingen som ord er alt for fattige til å beskrive.

Jeg kan ikke føle den sorg de etterlatte må føle i denne stund, fedre og mødre som har mistet et eller flere barn, søsken som har mistet en bror eller søster osv. men som far og bror kan jeg forstå og vise min medfølelse.

Det jeg derimot ikke kan forstå og som jeg finner helt ubegripelig er hvordan noen kan klare å få seg til å gjøre noe slikt.

Men en ting har jeg lyst til å si. Jeg har sett at flere har laget såkalte anti-fan sider og diverse hat-sider viet til drapsmannen. Disse sidene mener jeg kun er med på å spre mer ondskap. Selv om det er forståelig og helt naturlig å føle sinne og ja, til og med hat mot denne mannen så tenker jeg følgende:

«Det eneste som kan overvinne ondskap er det motsatte, nemlig kjærlighet!«

 

Her er noen bilder jeg tok på min lille gåtur som jeg føler passer til denne dagen. Håper du liker dem.

Jeg synes bildene taler for seg selv, men jeg vil gjerne forklare hvorfor det nederste bildet av den gule blomsten er der. Da jeg gikk denne turen var jeg opptatt av å finne noe som kan symbolisere håpet også, ikke bare det tragiske og vonde. Da jeg så denne blomsten og den deilige gulfargen tenkte jeg på håp og liv.

Dette er min hyllest til alle de som helt uforskyldt har blitt revet bort fra oss og til de etterlatte.